Iguazu falls - et av verdens 7 underverk!

Et underverk kan jeg skrive under pä at det Iguazu falls er. Vi tok oss tiden til ä besöke bäde den brasilianske og argetinske siden, noe jeg anbefaler til alle. Dette fordi man fä sett fossene fra forskjellige vinkler.

Etter ä ha sittet pä buss i 15 timer, sjekket vi inn pä hostellet vi hadde booket, The blue house hostel, og dro til nasjonalparken for Iguazu falls i Brasil. Her vandret vi rundt i ca 2 timer med mäpne öyner av synet fremfor oss. Det var bare helt nydelig og vanskelig ä beskrive. Vi begynte med ä se fossene pä avstand, til ä komme naermere og naermer, og tilslutt stod vi nesten i en av fossene. I tillegg lä det en regnbue i den störste fossen pä brasiliansk side som bare gjorde synet enda mer utrulig.

Dagen etter dro vi til den argetinske siden. Og det var ikke bare bare! Vi tok i alt 5 busser for ä komme oss til parken. Först mä man ta en buss til passkontrollen pä den brasilianske siden, sä vente pä en ny buss som man tar til passkontrollen pä den argetinske siden. Er ca 5 min mellomrom mellom passkontrollene med buss. Sä mätte vi veksle pengene väre til pesos, fordi det gikk ikke an ä bruke brasilianske penger i den argetinske nasjonalparken. Deretter mätte vi vente pä en ny buss (bussene kunne ikke vente de fä minuttene det tar ä stemple passet)inn til byen pä den argentinske siden, for sä ä ta en ny buss til nasjonaparken. Brukte sänn ca 2 timer pä ä bare komme oss til parken, noe som kunne ha blitt gjort pä 30 minutter hvis de hadde laget et litt lettere system (f.eks dagspass inn i landet).

Vell fremme i parken startet vi med en 2 timers gä tur til et naturlig basseng, som i tillegg hadde en liten foss vi kunne stä under. Siden gradestokken lyste over 40 grader var det godt ä fä kjölt seg litt ned, og fossen gav god massasje for rygg og skuldre. Etter lufteturen bar det til toppen av parken, ogsä kjent som "Djevelens munn". Herfra kan man se ned i fossene (ovenfra og ned), og man fikk virkelig se hvor store krefter som ligger i dem. Vi trudde dette var höydepuntet pä den argetinske siden og skjönte derfor ikke hvorfor alle vi hadde mött pä syntes Iguazu falls var finest fra Argetina. Alle 3 var enige om at den brasilianske siden var mye finere fordi man fikk mer overblikk. Men vi bestemte oss for det om ä teste ut en bättur som skulle före oss gjennom/nesten oppi noen av fossene. Vell uviten om hva vi hadde i vente fomlet vi oss avgärde til bätkaien. Da vi kom ut av skogen som ledet ned til bätene fikk vi oss litt av et syn. Det var fosser overalt og de var mer ubeskrivelig enn det vi hadde sett fra den brasilianske siden. Det var bare helt nydelig og jeg ville ikke gä derfra. Skal pröve ä fä lagt ut bilder, men mä bli pä en bedre data. Fossene er forresten opptil 80 meter lange og strekker seg pä langs ca 3 km. Etter ä ha betraktet og latt landskapet synke inn dro vi pä bättur, og vi ble gjennomblöt. Rettere sagt skyldt ned av vann, men göy var det. Trur til og med at jeg svelget 1 liter eller 2.

Hjemturen gikk heldigvis raskere, og vi var sä lenge i parken at vi tok siste bussen. Dermed mätte vi spörre sjäfören om han kunne vente pä oss när vi gikk gjennom de ulike passkontrollene. Noe han gjorde, men han kjörte en annen rute inn til byen (pä den brasilianske siden) og vi endte opp med ä mätte gä 15 minutter ekstra. Noe som er veldig langt när man er sliten, lei og trött.

Dagen etter tok vi en 23 timers lang busstur til Bonito, som vi va blitt anbefalt av en danske vi mötte i Sao Paulo.