Inca Trail & Machu Picchu.

Da er det akkurat en uke siden vi avsluttet Inca Trail med selveste Machu Picchu som avslutning. Tror det er den fineste bursdagsgaven jeg har faatt av meg selv:) Turen jeg hadde meldt meg og Linn paa var med Aventour/Eco Inca. De reklamerer med 4 dager og 4 netter (4 dager og 3 netter er vanlig). Man blir hentet dagen foer for aa tilbringe paa deres campplass, der nyter man en god middag, tar sauna og slapper av. Saa du kan tenke deg at jeg saa for meg en idyllisk hytte midt i intet, med nydelig natur der vi skulle sove soett som 2 smaa engler til dagen etter:) Men der tok jeg feil. Campen var midt i intet med nydelig natur rundt, men det var ingen hytte. Derimot var det masse gapahuker med telt inni. Maa si jeg likte det selv om det ikke var helt saann jeg saa for meg at foerste natten skulle vaere:p Dag 1: Det var bare meg og Linn som dro med Eco Inca/Aventour.Vi fikk 4 baerere med oss, en kokk og en egen guide. De bar i tillegg med seg et toalett for aa spare naturen. Kokken var bare helt fantastisk og disket opp 3 retters til baade lunsj og middag alle dagene. Foerste dagen gikk kanskje 4-5 timer. Mye bortover, masse natur og Incaruiner. Laerte mye om Inca-befolkningen og deres kultur denne dagen, og landskapet var bare helt nydelig med fjell over alt (gleder meg til aa komme tilbake til naturen i Norge). Dag 2 og min bursdag: Startet dagen med en stigning paa ca 900 hoeydemeter. Kan love deg at vi begge 2 kjente det i beinene. I tillegg brukte vi under halvparten av tiden som er vanlig paa denne stigningen med tunge sekker paa ryggen. Er litt stolt over oss siden vi saa og si ikke har trent paa nesten 4 maaneder (noe vi ser veldig frem til aa begynne med naar vi kommer hjem). Pa toppen (4200m.o.h) dro guiden vaar frem en liten romflaske som feiring av dagen min. De draapene varmet godt i regnvaeret. Etter det startet vi nedstigningen paa over 2500 trappetrinn av stein. Paa grunn av daarlig hoeyrekne og kneproblemer gruet jeg meg veldig til denne strekningen, men det gikk heldigvis bra siden vi bare gikk ned 400 trappetrinn i dag. Vell fremme i campen (kom en time foer baererene vaare da de hadde underestimert farten vaar) fikk vi servert kake som dessert etter middag. Skikkelig kake med krem og lys, og dette fra et telt med minimini gass. Jeg er meget imponert over all den maten som kommer ut av det "magiske" teltet, som Linn har oppkalt det. Dag 3: Denne dagen ble brukt til resten av nedstigningen og 3Inca ruiner ble besoekt. Med melkesyre ankomm vi campen i 14.00 tiden for saa aa faa servert fylt potetmos stekt i pannen (Papa Rellena), og kan med haanden paa hjertet si at naar du elsker hjemmelaget potetmos var dette himmelsk. Resdten av dagen ble brukt til aa slappe av. La oss tidlig. Dag 4 og Machu Picchu: Opp kl 03.00 for aa staa i koe halvannen time aa vente paa noen vakter som maa slippe oss forbi siste sjekkepunkt. Saa var det en times gaaing til solporten hvor vi fikk se solen lyse opp litt og litt av Machu Picchu. Machu Picchu var mye bedre enn det jeg har sett paa bilder, og ble bare staaende aa stirre i det vi fikk oeye paa praktfullheten. Gled dere til aa faa se bilder (som jeg foerst maa faa hos Linn siden kamera mitt ble ranet for noen dager siden). Tilbringte mange timer i Machu Picchu, tok bilder, ble guiden rundt og bare noet det aa vaere akkurat der vi var. Tilbake i Cusco tok vi massasje og ansiktsbehandling (bursdagsgave fra Linn), lagde egen sjokolade og tilslutt manikyr og pedikyr. Og paa mandagskvelden tok vi nattbussen til Ica. Der ble jeg ranet 20 meter fra hotellet midt paa lyse dagen(der baade kamera og minnebrikken forsvant, samt penger og div). Gikk i sjokk da det skjedde, men proevde aa loepe etter han noen sekunder etterpaa. Heldigvis var det for sent da jeg ikke vet hva som hadde skjedd hvis jeg hadde rukket aa naa han igjen. De neste timene tilbrungte vi paa politistasjonen, der poltiet gjorde grundig arbeid. Naa er vi pakket og klar til aa reise hjem. Bare faa timer til avreise, og mindre enn 2 doegn til vi er hjemme. Gjett om vi gleder oss:) Besos

Lake Titicaca og Cuzco!

2. paaskedag krysset vi grensen og dro til Puno i Peru. Puno ligger paa 3700 hoeydemeter, noe som gav meg litt problemer med hoeyfjellsyken igjen. Men etter en dag i sengen og mye vann var jeg i god form, og kunne dermed utforske byen. Inntrykket av Puno er at befolknigen er veldig fattig, en del halvferdige bygninger, slitte bygninger og en god del soeppel slengt rundt omkring. Trafikken er grusom og bilene stopper IKKE for fotgjenere.

Vi meldte oss paa en 2 dagerstur utpaa Lake Titicaca som inkuderer overnatting paa en av oeyene hos lokalbefolkningen. Turen startet med aa foerst besoeke de flytende oeyene i Uros (oeyene er bygd opp av toerre Tortoraplanter, som man ogsaa kan skrelle og spise innholde av (veldig proteinrikt og godt for tennene). Befolkningen bodde veldig primitivt med smaa tortorahus og keramikkjoekken (var ute). Det ironiske var at selv om de bodde veldig primitivt hadde de parabol og TV! Etter dette gikk turen til Armantani (en oey med ca 5000 innbyggere noen timer med baat fra Puno). Her fikk vi utdelt hver vaar familie som vi skulle bo oss og bli matet av. Jeg og Linn pluss et peruviansk par bodde hos et gammelt ektepar. De hadde en forholdsvis stor tomt med flere murbygninger; et for kjoekken og et for rom og stue. Taket var dekt med pressening innenfra og metall utenfra (saa man hoerte godt naar det regnet). Maten vi fikk servert var suppe + potet og ris. Suppen var helt nydelig og smakte helt utsoekt, mens potet og ris kan bli kjedlig i lengden. De ganle ekteparet var veldig skjoenne. De pratet ikke saa mye, men kledde oss ut i deres festantrekk og tok oss med paa "dans". Der ble det spilt live musikk, danset og flirt. Antrekket til jentene mminnet veldig om bunad og bestod av skjoert, overdel, belte for aa sette sammen underdelen og overdelen, pluss ett stort skaut. Guttene derimot hadde hatt og poncho. Veldig fine antrekk med fine farger.

Dagen etter fikk vi servert pannekaker til frokost og dro videre til en annen oey, Tequile. denne oeyen er mindre enn Armantani, men dobbel saa stor befolkningen. Husene saa mye bedre ut enn paa Armantani, noe som kan tyde paa at befokningen paa Tequile har mer penger. Vi kjoepte lunsj her og fikk smakt paa Trout, fisk. Var saa som saa og maa nok smakes igjen for ett bedre inntrykk.

Etter Lake Titcaca gikk turen til Cuzco. her har vi brukt noen dager paa aa handle litt gaver (Mest til meg selv. Vet ikke helt hvordan jeg skal faa alt med meg hjem, men er saa utrulig billig saa man kan ikke la vaere). Cuzco er jeg positivt overrasket over og trives kjempegodt. Har blitt mye spising ute siden det er saa billig. Faar en 3 retters for 30kr og da klager man ikke. Har proved Cui/Guinea pig som ser ut som en forstoerret rotte. Hele dyret blir stekt/grillet, slik at man ser hode med tenner og oeyne. Falt ikke helt i smak hos meg da jeg syntes det var veldig toert, men vi bestilte mye annet kjoett ogsaa som var helt nydelig. Og da blant annet Alpaca.

I gaar, den 16.april, moette vi opp med guiden vaares for Inca Trailen. Vi har faatt laant oss utstyr (fjellsko, regnutstyr og sekk), og er naa klar for 4 dager med blodslit for saa aa komme praktfulle Machu Picchu:) Starter i dag og er tilbake sent loerdag. Er dermed uten rekkevidde noen dager.

Haaper alle har hatt en god paaske:) For bilder sjekk facebook!

Chile og en liten tur til Bolivia!

13. mars krysset vi gensen fra Argentina til Chile. Foerste stopp var Viña del Mar, saa Valparaiso, Pucon, Santiago, La Serena, Bahia Inglesj, San Pedro de Atacama, Iquique, Arica og Bolivia med Salar de Uyuni.

Viña del Mar (Vina) og Valparaiso (Valpo) er 2 byer rett ved siden av hverandre, ca en time fra Santiago. Begge ligger langs kysten, men er svaert forskjellig. Valpo bestaar av masse graffiti paa bygninger og vegger, og saa i mine oeyner veldig slitt og gammel ut. Men det er en havnby og det laa masse baater ankret opp hver dag. I foelge Lonely Planet boken er Valpo den mest romantiske byen i Chile, noe jeg vil si meg uenig i, mens andre kanskje er enig i. Ble veldig fasinert over all graffitien og mange av de var utrulig bra. Vina derimot symtes jeg var mye finere, virker mer moderne og ren enn Valpo. Masse store bygninger, gamle slott, casino, strender, shopping, etc. Vi ble paa begge plassene i over 1 uke og meldte oss paa kokkekurs;p Kokken, Borris, laerte oss mange nye chilenske matretter som jeg skal lage naar jeg kommer hjem til Norge. For eksempel; Cerviche, Pastell de cocho, empananda, etc. Ogsaa fikk vi selvfoelgelig smake paa Pisco sour, chilensk nasjonaldrink. Var veldig forfriskende og blir brukt som ¨coctail¨ foer maten. Ellers brukte vi dagene til soling, sightseeing, shopping, god mat, var paa en hesteranch (en fyr vi moette i New Zealand tok oss med i bursdag til en kompis av han. dermed fikk vi oppleve litt chilensk kultur paa ¨hjemmebane¨).

Etter Valpo og Vina sa vi adios til Charlotte (hun lever, hun bare vendte nesen hjemover litt tidligere), og dro soerover til Pucon. Byen minnet meg veldig om Queenstown i New Zealand. Masse trebygninger og veldig hytteby foelelse. Her brukte vi dagene til litt mer akivitet. Klatret opp en 2849 meter hoey vulkan, Vulkan Villarrica. Fikk desverre ikke sett roed lava, men fikk ake ned vulkanen med isoeks som bremse:) Var paa sykkeltur, paa fjelltur (Santuario Ek Cañi) og spiste god mat.

25.mars dro vi til Santiago (nok en storby), og deretter til La Serena og Reserva Nacional Pinguino de Humbolt. I nasjonalparken fikk vi se sjoeloeve, pingviner, oter og masse fugler. Selve La Serena var det ikke noe spesielt med, saa etter aa ha besoekt nasjonalparken dro vi til Calderaa og Bahia Inglesa. Her fikk vi litt sol paa kroppen, og dro videre etter 1 dag til San Pedro de Atacam. San Pedro er en liten "oase" midt i oerken. Vi brukte byen som base til aa dra paa en 4 dagers jeep-tur i oerken til Salar de Ujuni i Bolivia. Var 6 stykker pluss sjaafoer i vaar jeep, og pa grun av mange timer i bilen ble vi godt kjent med hverandre. Det var meg, Linn, et par fra England, en fyr fra Australia og ei jente fra Sveits. Og samtlige av oss fikk kjenne paa hoeyfjellsyken. Dette fordi vi steg over 2500 meter paa noen timer. Endte med at vi alle ble liggende paa rommet etter foerste dagen, men kom oss heldigvis dage etter. Dette pga mye vann, coca blader, coca te og mye omsorg fra resten av reisefoelge (var i alt 24 sykker). Turen over til Bolivia bestod av masse innsjoer, flamingoer, steinformasjoner, bading i naturlig varmekilde, overnatting i ingenmannsland, grei mat og til slutt saltflatene i Ujuni. Nettene var kalde, da vi var paa over 4000 hoeydemeter, men vi overlevde ved hjelp av Alpaca-ull (som btw er veldig billig her nede). Etter 3 dager i bil kom v endelig til hoeydepunktet med hele turen; Salar de Ujuni. Det var salt overalt, og vi brukte timer paa aa leke med avstander. Fikk noen skikkelige bra bilder etter hvert.

Etter og ha returnert til San pedro igjen reiste vi til Iquique og Arica (nord i Chile). Her feiret vi paasken ved aa slakte oss paa stranden og pleie brunfargen:) Begynner aa foele oss litt bleike etter mangel paa varmen vi hadde i Brasil, men skal ikke klage! Vi faar oppleve mye, saa mye at man mange ganger glemmer alt man har gjort. Heldigvis skriver jeg en liten dagbok, for aa huske paa alle plassene og opplevelsene vi for oppleve. Etter paasken krysset vi grensen til Peru!

ARGENTINA - Asado, vin og spansk!

Daarlig datatilgang og latskap foerer raskt til at man rett og slett ikke gidder aa blogge! Og det igjen resultere i at alt hoper seg opp.... Men skal proeve aa bli flinkere.

Etter karnevalet dro vi til Argentina, der hva vi halvannen uke i Buenos Aires og litt over en uke i Mendoza.

Buenos Aires (BA), hovedstaden i Argentina, er kjempestor med masse forskjellige bydeler. Noe som igjen gjorde det lett aa orientere seg og finne frem. Dessuten har byen metro som igjen gjorde det enkelt aa komme seg fra plass til plass. Metroen er veldig gammel, og tror ikke det er lenge for den faller sammen. Men den funker enda og ingen ulykker skjedde mens vi var der! Vi booket oss inn paa Millhouse hostel midt i centro/sentrum, som er kjent for aa ha mye paa tapeten hver dag. Der ble det arrangert fester, turer, fotballkamper osv. Noe som gjorde det lett og fylle dagene og faa sjekket ut utlivet i BA. I BA mooette vi paa to venninner fra studeringen i Bergen, Ingrid og Kathrine. Det var saa rart aa treffe paa de her nede, men ogsaa veldig goey aa se de igjen.

Vi ble kjent med flere argentinere i Brasil, og var saa heldig aa bli invitert hjem paa Asado (BBQ). Det aa komme hjem til noen og faa se hvordan de bodde og delta i deres hverdag var toppers. De hadde en stor hage med basseng, basketbane og volleyballnett. Saa kvelden gikk med til forskjellige lagsporter, grilling og godt selskap. Mange av argentinerne var daarlig i engelsk, og vi daarlig i spansk, men vi fikk til aa forstaa hverandre etter hvert som vi ble varm i troeyen etter lagsporten. Laerte ogsaa aa drikke Mate. Groenn te i en spesiell kopp med en et sugeroer ut av metall. Med mye sukker blir det som soet te, og uten ganske bitter. Mate-koppen blir sendt rundt til alle som er til stede og man fyller paa vann saa snart koppen blir tom for veske.

Resten av dagene i BA gikk med til shopping, tapaslunsj i parken, sightseeing, marked i San Telmo, trommekonsert, kirkegaard (med smaa hus man kunne se kistene inni, creepy) og testing av ulike restauraneter. Jeg proevde kanin for foerste gang, noe som jeg syntes var veldig godt. Smakte litt som kylling, bare saftigere og bedre. Besoekte en bydel som La Boca, her finner man masse hus i forskjellige farger. Disse er blitt malt av restmaling fra baater og tiltrekkes masse turister daglig.

Etter aa ha bodd i sentrum en ukes tid forflyttet vi oss til et finere stroek, kalt Palermo. Her finnes det masse restauranter og butikker, og det er mye tryggere enn i centro. Ble desverre syk i noen dager og maatte holde sengen, men fikk trasket litt rundt i denne bydelen og maa aerlig innroemme at den var koslig. Det fantes masse koslige cafeer gjemt overalt.

Etter ca en og en halv uke i BA sa jeg meg ferdig, og dro med Kathrine og Ingrid til Mendoza. Linn og Charlotte ble igjen noen dager til. Vi booket oss inn paa Hostel Empedrado. Her fikk vi et glass gratis vin hver kveld, gratis vasking av klaer, en hage full av druer, hengekoeyer, basseng, Asado, gratis vinkurs, gratis spansktime etc. Saa du kan trygt si at jeg var fornoeyd. Dagene i Mendoza var veldg avlappende, men ogsaa fartsfylte. Dro paa vinsmaking paa sykkel, mountain biking, zip-lining, jogget i en nydelig park og raftet. Saa det ble noen innholdsrike dager med mye paa tapeten. I Mendoza skiltes reisen vaares med Ingrid og Kathrine, da de reiste noen dager tidligere til Valparaiso i Chile, enn oss.

For bilder, sjekk facebook. Akkurat lastet opp et album fra Argentina og Chile saa langt. Oenske alle en fin soendag.

Karneval-Rio 2012!!!!

Pga en trafikkulykke (en trailer hadde krasjet med en personbil) ble bussturen vaares fra Bonito enda lenger enn forventet. I tillegg ble det problemer med motoren paa bussen vi foerst satt paa, slik at vi maatte bytte buss ett par ganger. Vi var dermed ganske troette og slitne naar vi ankom RIO, men klar for aa sjekke ut hvorfor karnevalet er saa verdenskjent!

Karnevalet varer 4-5 dager i strekk med startskudd paa fredag og endeer paa fettirsdag (40 dager foer paaske). I loepet av disse dagene kler mesteparten av menneskene i Brasil seg ut, det er masse musikk og liv i gatene, parader (det er ikke snakk om 17.mai-tog her altsaa, men 1 aars planlegging og jobbing som igjen resulterer i det mest spektakulaere kostymene og vognene jeg noen gang har sett).

Fredagen ankom vi ganske sent, dermed fikk vi ikke med oss aapningen av karnevalet. Aapningen skal hvis skje ved at en "konge" klipper over en lang snor og erklaerer karnevalet for aa ha startet. Har desverre ikke helt faatt med meg hvordan kongen krones og kan dermed ikke uttrykke meg saa mye paa det omraadet. Vi valgte aa sjekke ut en av gatefestene og dro til et omraadet som heter Lapa. Dette omraadet er kjent for store gatefester aaret rundt og mange kommer hit bare for aa oppleve stemningen det blir utover kvelden. Synet som moette oss var en massiv folkemengde med mennesker fra hele verden. Mange hadde kledd seg ut og vi fant raskt ut at brasilianske menn bare elsker aa kle seg ut som damer! Noe vi opplevde de andre dagene av karnevalet ogsaa. Vi heiv oss med paa en liten miniparade som startet i det vi ankom Lapa. Den bestod av en bil med trommeslagere i fronten og masse folk som danset og sang bak bilen til musikken som ble spilt. Etterpaa ble vi kjent med nye folk, moette kjentfolk og bare trakk inn hele den gode stemningen/atmosfaeren som var rundt oss.

Loerdagen maatte vi finne kostyme siden saa mange hadde kledd seg ut dagen foer. Vi gav oss derfor ut paa leting etter Saahra, et omraadet med masse kostymer som vi ble anbefalt dagen foer. Endte opp med roede englevinger, roed parykk, roede djvelhorn, malte det norske flagget paa hvert oeyelokk og hadde blaae briller med roede glass. Du kan selv tenke deg hvordan jeg saa ut. Var ikke fint nei, men er det karneval saa er det karneval. Linn endte opp med lilla englevinger, blaa boa og solbriller, Og Charlotte hadde rosa englevinger, rosa boa og solbriller. Vi var litt av et syn sammen, pluss at vi kjoepte kroppsmaling. Det eneste problemet var at denne dagen var det ikke saa mange som kledde seg ut, saa nok en gang skilte vi oss ut fra folkemengden! Vi trodde at det var masse folk i gatene dagen foer, men denne dagen "krydde" det av mennesker fra dag til kveld. Det var saa stappfult av mennesker at det tok oss 1 time aa gaa et lite kvartal som vanligvis hadde tatt oss 3 minutter. Stemingen i gatene var enda bedre enn dagen foer og vi endte med aa synge og danse natten lang.....

Soendagen hadde vi kjoept oss biletter til den kjente Sambodromo. Her konkurrerer 14 skoler mot hverandre i loepet av 2 dager om aa ha den beste paraden. Paradaden tar 1 aar aa lage, og saa snart ett karneval er over starter de paa planlegging og laging av kostymer og vogner til neste aar. Omraadet de konkurrerer paa er saa veldig stort og tar ca 80 000 mennesker. Soendagen var det 7 skoler som konkurrerte mot hverandre. Hver skole bruker ca 1 og en halv time paa aa gjennomfoere sin parade. Samme bakgrunnsmusikk spilles paa hver parade ved unntak av trommespillingen de selv lager. Vi ble temmelig lei musikken de 10 timene vi stod der, men glemte det ved synet av de fantastiske kostymene og vognene de hadde laget. Kostymene og vognene hadde masse smaa og store detaljer, glittrene gjenstander og var saa gjennomfoert at man nesten fikk taarer i oeynene. Jeg stod faktisk i 10 timer og gapte av det synet som moette meg, saa bra var det. De vognene de hadde laget til skjoenner jeg faktisk ikke hvordan det gaar an aa lage. Og det kommer ikke dere heller til aa gjoere naar dere for se bildene.

Mandagen sov vi lenge da pardaden dagen foer hadde tatt knekken paa beinene vaare. Senere paa dagen moette vi paa noen venner vi moette paa i Floripa. De hadde faatt leid seg en stor leilighet (penthouse) paa Copacabana med utsikt over hele stranden. Ble litt misunnelig paa de ettersom vi bodde paa det daarligste hotellet jeg noen ganger har bodd paa. Hotellet vaart var skittent, hadde mugg, doen sluttet aa fungere samt at trykket i dusjen plutselig kunne forsvinne. Vi hang derfor i deres leilighet foer vi dro ut aa sjekket noen parader og gatestemningen.

Fettirsdag, og siste dag i karnevalet, brukte vi til aa slappe av paa stranden, saa en homseparade og moette dermed paa masse homser i kostymer. Jeg ble helt sjokkert over hvor gjennomfoert kostymene deres var. Enda dette var siste dag av karnevalet la jeg inn stoevlene og la meg tilig!

I ettertid sitter jeg igjen med masse gode inntrykk av en feststemt by, og har hoert at mange andre plasser i Brasil maa oppleves under karnevalet (Floripa og Salvador). Dermed ser det ut som jeg maa tilbake til neste aar:)

Bonito- grottevandring, grotterapellering, grottedykking og snorkling i et "akvarium"

Siste stopp har no vaert Bonito, Sörvest i Brasil. En liten by i intet. Stille atmosfaere, ingen kriminalitet og masse forskjellige aktiviteter ä ta seg til. Kan bli litt i stilleste laget hvis man er her lenge, men har vaert godt med litt avslapping för dt snart brake lös med Rio og karneval.

Dagen etter at vi ankom Bonito dro vi pä grottevandring til Gruta do Lago Azul. En grotte som er kjent for et klart blätt vann. Det var masse ulike formasjoner inni grotten som fasinerte oss der vi trasket rundt. Vannet i bunnen var like klart som beskrevet. Det var faktisk sä klart at jeg ikke trudde at det var vann der.

Dagen etter dro vi pä snorkling i Rio da Prata. Her snorklet og flöt vi ca 2200 meter nedover i ei elv. Det var fisker overalt og noen ganger föltes det som om jeg var midt i et akvarium. Det fantes ogsä 3 ¨natural springs" i löpet av snorkleturen. Dette var runde hull i bunnen hvor det kom bobler opp fra/naturlig vann, akkurat som et boblebad. Fasinerende!

Neste dag leide vi sykkel og syklet oss litt vill, men landet til slutt i en park (Balneário Municipal Rio Formoso). Her solte vi oss, svömte med fisker, matet fikser (hadde brödskive pä en pinne som fiksene hoppet opp og spiste av) og slappet av. Pä ettermiddagen dro jeg og Linn pä rapelleringskurs da vi i dag har vaert og rapellert 72 meter ned i en grotte. Rapelleringen skjedde gjennom et hull og vi hadde ingen vegger ä forholde oss til. Etter ä ha rapellert ned i grotten dro vi pä dykketur. Grotten bestod av masse formasjoner som har skjedd i löpet av masse hundre är. Under vann var det like utrulig som over vann. Jeg var fasinert og er sä glad for at jeg dro pä denne turen. När dykkingen var gjennomfört dro vi pä bättur i grotten og fikk fortalt litt historie, tok litt bilder og nöt utsikten. Etter dette gjenstod det bare ä klatre opp de 72 meterne vi kom ned. Det var tungt, men göy og utsikten var ubeskrivelig.

Nä gär turen til Rio og det kjente karnevalet! Ikke mindre enn 30 timer pä buss, heldivis et overnattingsstopp pä veien.

Iguazu falls - et av verdens 7 underverk!

Et underverk kan jeg skrive under pä at det Iguazu falls er. Vi tok oss tiden til ä besöke bäde den brasilianske og argetinske siden, noe jeg anbefaler til alle. Dette fordi man fä sett fossene fra forskjellige vinkler.

Etter ä ha sittet pä buss i 15 timer, sjekket vi inn pä hostellet vi hadde booket, The blue house hostel, og dro til nasjonalparken for Iguazu falls i Brasil. Her vandret vi rundt i ca 2 timer med mäpne öyner av synet fremfor oss. Det var bare helt nydelig og vanskelig ä beskrive. Vi begynte med ä se fossene pä avstand, til ä komme naermere og naermer, og tilslutt stod vi nesten i en av fossene. I tillegg lä det en regnbue i den störste fossen pä brasiliansk side som bare gjorde synet enda mer utrulig.

Dagen etter dro vi til den argetinske siden. Og det var ikke bare bare! Vi tok i alt 5 busser for ä komme oss til parken. Först mä man ta en buss til passkontrollen pä den brasilianske siden, sä vente pä en ny buss som man tar til passkontrollen pä den argetinske siden. Er ca 5 min mellomrom mellom passkontrollene med buss. Sä mätte vi veksle pengene väre til pesos, fordi det gikk ikke an ä bruke brasilianske penger i den argetinske nasjonalparken. Deretter mätte vi vente pä en ny buss (bussene kunne ikke vente de fä minuttene det tar ä stemple passet)inn til byen pä den argentinske siden, for sä ä ta en ny buss til nasjonaparken. Brukte sänn ca 2 timer pä ä bare komme oss til parken, noe som kunne ha blitt gjort pä 30 minutter hvis de hadde laget et litt lettere system (f.eks dagspass inn i landet).

Vell fremme i parken startet vi med en 2 timers gä tur til et naturlig basseng, som i tillegg hadde en liten foss vi kunne stä under. Siden gradestokken lyste over 40 grader var det godt ä fä kjölt seg litt ned, og fossen gav god massasje for rygg og skuldre. Etter lufteturen bar det til toppen av parken, ogsä kjent som "Djevelens munn". Herfra kan man se ned i fossene (ovenfra og ned), og man fikk virkelig se hvor store krefter som ligger i dem. Vi trudde dette var höydepuntet pä den argetinske siden og skjönte derfor ikke hvorfor alle vi hadde mött pä syntes Iguazu falls var finest fra Argetina. Alle 3 var enige om at den brasilianske siden var mye finere fordi man fikk mer overblikk. Men vi bestemte oss for det om ä teste ut en bättur som skulle före oss gjennom/nesten oppi noen av fossene. Vell uviten om hva vi hadde i vente fomlet vi oss avgärde til bätkaien. Da vi kom ut av skogen som ledet ned til bätene fikk vi oss litt av et syn. Det var fosser overalt og de var mer ubeskrivelig enn det vi hadde sett fra den brasilianske siden. Det var bare helt nydelig og jeg ville ikke gä derfra. Skal pröve ä fä lagt ut bilder, men mä bli pä en bedre data. Fossene er forresten opptil 80 meter lange og strekker seg pä langs ca 3 km. Etter ä ha betraktet og latt landskapet synke inn dro vi pä bättur, og vi ble gjennomblöt. Rettere sagt skyldt ned av vann, men göy var det. Trur til og med at jeg svelget 1 liter eller 2.

Hjemturen gikk heldigvis raskere, og vi var sä lenge i parken at vi tok siste bussen. Dermed mätte vi spörre sjäfören om han kunne vente pä oss när vi gikk gjennom de ulike passkontrollene. Noe han gjorde, men han kjörte en annen rute inn til byen (pä den brasilianske siden) og vi endte opp med ä mätte gä 15 minutter ekstra. Noe som er veldig langt när man er sliten, lei og trött.

Dagen etter tok vi en 23 timers lang busstur til Bonito, som vi va blitt anbefalt av en danske vi mötte i Sao Paulo.